Treningsiveren gjennoppstår

3. august 2011

Det begynner å bli en stund siden sist blogginnlegg, men lite å blogge om – og sånt skjer! Nå derimot har jeg fått lyst til å trene litt igjen, og årets første(offisielle) lp-stevne er sett ut. Jeg har bare gått og ventet på løpetiden så jeg kunne begynne å planlegge fremover, men ingen løpetid kom. Så var tanken at «nei, nå må jeg bare melde på, og kommer løpetiden så shit au!». Men løpetiden dukket opp i det vi kom hjem fra Arendal. Så plutselig ble jeg ennå mer ivrig etter å tenke fremover, og se meg ut stevner. Og har sett meg ut flere,  men vet ikke helt hvilke jeg skal plukke ut. Jeg vil jo gjerne ha dette opprykket i år da!

De siste dagene har treningsiveren kommet over meg, og Chilli syns tydeligvis at det var på tide. Hun er helt med, og jobber som bare det! Fikk til en liten fellesdekk for ca en uke siden, og da lå hun fint i nesten 3 minutter før hun feilet (søren at jeg ikke ga meg på 2 minutter!), men hun fikk ikke få noe ut av det, og fikk ligge 2 minutter til, og da ble det bra 🙂 Sniker inn litt enkeldekker her og der i treningen, noen litt vanskeligere enn andre.

I går gikk jeg først igjennom hele kl 1 programmet (minus hinder), for så å trene litt motivasjon på neste treningsøkt. Ikke at hun ikke var motivert da, for det var hun jo virkelig. Men prøver å ikke gjøre treningen for stivt, og få litt mer variasjon.

I dag tenkte jeg å gå igjennom kl 1 programmet igjen, men lagt opp i 3 kjeder (sånn i utgangspunktet) – hvor jeg bare roser med stemme og et klapp som jeg ville gjort i ringen på et stevne etter hver øvelse, med knallbelønning etter kjeden. Men jeg tenkte at for å få henne litt mer med meg mellom øvelsene, så fikk hun plutselig knallbelønning om hun ikke vimset mellom. Kanskje jeg kan få en hund jeg føler jeg ikke MÅ passe på mellom øvelsene på den måten at jeg tar tak i halsbånd eller liknende.

Jeg tok lineføring i dag, fordi jeg føler JEG trenger det. Lina er jo bare i veien egentlig. Men jeg slappet helt av og Chilli gikk knallfint. Så sånn syns jeg hun kan gå fremover. Hun var helt med hele veien, tok fine holdter og vendinger, og til og med i temposkifte (spes springmarsj) så gikk hun pent! (Det er litt lov å være forelska i bikkja si en gang i blandt? *ler*)
Dekk fra holdt gikk helt fint, hadde et pent neddekk! Innkallingen har hun jo superfart på, men sliter litt med innsitten – Så her bare demper jeg henne med hånda i det hun skal inn så hun ikke støter. Så får se om det hjelper, eller om det bare er tilbake til å være bompibjørn med en gang jeg fjerner hånda. 
Stå under marsj gikk fint, men så fulgte hun etter i det jeg gikk bak henne, så brøyt henne og tok den på nytt – og da stod hun fint uten antydning til å flytte seg (:
Hopp over hinder var null problem, men tenker jeg skal legge opp dette vanskeligere nå så hun absolut ikke får feilet (og trenger det jo til senere når vi kommer opp i klassene (vi skal jo klare det!!!).
Avstanden i dag hadde hun pene momenter, men i det jeg skulle gå tilbake til henne i dekk, så flyttet hun seg over på skinka. Så trene litt mer på dekk egentlig, hvor jeg går litt rundt henne, eller bare har henne lenge sidenav meg i dekk, og resten av det vi trenger å trene på når det kommer til dekk.

 Nå satser jeg bare på at treningslysta holdes oppe, også må jeg prøve og også gå ut når det er drittvær. De treningsøktene vi har hatt nå har foregått når det har vært veldig varmt, men hun påvirkes ikke så veldig mye av det, heldigvis!

 

One Response to “Treningsiveren gjennoppstår”

  1. Helene & co Says:

    Herlig å se dere er igang igjen!


Legg igjen en kommentar